tirsdag 4. desember 2012

Information wants to be free



Kunnskap er makt. Å sitte på informasjon som noen ønsker tilgang til har en verdi. Tilgang til informasjon kan endre liv. Det kan endre organisasjoner, og ikke minst stat og kommune om de turte å slippe den informasjonen tilgjengelig på Internett.



Uttrykket "Information wants to be free" ble først begrepsgjort av Steve Wozniak, en av gründerne bak Apple, på en hackerkonferanse i 1984. IT-guruene så tidlig hvilken makt åpen tilgjengelig informasjon har.

Informasjonen som stat og kommune sitter på er i all hovedsak offentlig informasjon. Det er svært lite statsborgere ikke har lov til å lese. Denne informasjonen er strengt tatt folkets, vårt. Utfordringen dukker opp rundt hvor vanskelig det er å få tak i den. Det er ofte my websurfing og flere eposter som må utveksles for å få tilgang til noe så enkelt som data rundt en byggesak. Hvorfor ligger ikke dette tilgjengelig på Internett? Hvorfor kan man ikke søke i alle disse dataene?

I mer korrupte land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, er ikke engang informasjonen digitalisert. Det er heldigvis ikke tilfelle i Norge. Databasene med informasjonen ligger der. Etater i stat og kommuner burde jobbe mot fri tilgang til all data som er offentlig. På Internett. På data.norge.no ligger det allerede noe. Uten at tilgangen til databasene er spesielt informativt forklart er det i det minste tilgang til noe. La oss se på et eksempel på hva som skjer når informasjon slippes fri. www.yr.no er et glitrende eksempel av hvor flotte tjenester som kan skapes av statlige data. Når det er sagt finnes det også noen kommuner som er flinkere enn andre til å gjøre informasjon tilgjengelige, men dette burde ikke gjemmes bort på 300 forskjellige kommune-portaler rundt om i det ganske land. Det burde finnes en portal for alle App'er og programmer som utvikles basert på statlige data. Da blir det enklere for alle å finne dem.

Se mulighetene

Det finnes vanvittig mange kreative mennesker i dette landet som kan utvikle applikasjoner, uten å be om en krone i betaling. fiksgatami.no er et godt eksempel. I USA har man startet opp "Code for America". De hjelper myndighetene å jobbe bedre for menneskene de tjener og verktøyet er makten som ligger i fri informasjon og et åpent World Wide Web. Et sant demokrati er et demokrati hvor innbyggere har mulighet til å være med å skape noe, Internett har gitt oss den muligheten. Det er på tide vi griper den.

Hvis alle etater med offentlig informasjon fikk et mandat om å rapportere til Direktoratet for forvaltning av IKT, DIFI, hva de hadde av informasjon kunne man begynne å skape en oversikt over hva som lå gjemt i kommunenes datarom i det ganske land. Neste steg burde være at deres databaser med informasjon måtte kunne søkes i basert på åpne standarder og leses på Internett. Hva vil dette føre til? Jeg tror vi vil se en utrolig spennende utvikling av offentlig sektor. Ny tjenester trenger ikke lenger kun komme fra staten, men utvikles av mennesker som ser nye applikasjoner i mylderet av tilgjengelig informasjon. En hyggelig bieffekt vil kunne være å slanke et esende byråkrati. Å frigjøre informasjon åpner opp og skaper debatt. Det vil også gjøre det vanskeligere for ansatte hos myndigheter å utnytte smutthull hvis dataene er like tilgjengelige for deg og meg hjemme i vår stue som for de som behandler den.

Så hvorfor går utviklingen på dette området så sakte? Jeg våger meg på en teori. Mange statlige etater har sitt levebrød å tilby informasjon andre etater trenger for å gjøre jobben sin. Kartdata i Oslo er ett godt eksempel. Kan noe av grunnen ligge i redsel for å rett og slett bli overflødig om det skulle vise seg at informasjonen ble fritt tilgjengelig? Trykker de informasjonen så tett til brystet fordi uten den forsvant makten den gir de?

"Institutions will try to preserve the problem to which they are the solution," The Shirky Principle

Dette er et rop til stat og kommune. Til Storting og regjering. Et rop om å frigjøre all den informasjon som ligger lagret i databaser rundt i det vidstrakte land. Se heller på hvilke muligheter og synergier dette vil skape, enn hvilke maktbalanser som måtte endres. Kosten av å offentliggjøre dataene er minimale i forhold til den kost det vil være å la de forbli i sine avskilte hvelv på baksiden av et lag av byråkrati.